Lev S. Vygotskij og ”Den nærmeste utviklingssone”

Som student i Praktisk Pedagogisk Utdanning har jeg fått som oppgave å skrive om  læringssynet til en sentral teoretiker og forklare hvordan kan jeg bruke hans ideer til min egen undervisning. Jeg har valgt å fortelle litt om:

Lev S. Vygotskij  og ”Den nærmeste utviklingssone”

Jeg valgte Vigotskij og den sosiokulterelle perspektiv fordi jeg er veldig interessert i hvordan mennesker forbinder seg med hverandre og spiller de sosiale reglene. Lev S. Vygotskij (1896-1931) var en russisk pedagog, psykolog og  litteraturforsker. Selv om han døde som 37 åring av tuberkulose, har verkene hans hatt en stor innflytelse i den vestlige verden når det gjelder læringsteori og pedagogisk praksis.

Hovedgrunnen for at Vygotskij har hatt en stor effekt i den sosiokulturelle perspektiv er prinsippet ”The Zone of Proximal Development” eller ”Den nærmeste utviklingssone”.  Han brukte aldri begrepet sosiokulturell selv, men de fleste av oss forbinder hans perspektiv ved at barn lærer og utvikler seg i samspill med andre og med bruk av kulturelle redskaper, som for eksempel selve språket, ordbøker, datamaskin og andre verktøy.

Og dette er noe som skjer allerede fra fødselen. For eksempel, barna i barnehagen har ikke lært matematikk på en strukturert måte, men de har litt kunnskap om det. En 3 åring forstår at 4 godterier er flere enn 1 godteri. Hvis barnet ser at storebror har fått 4 godterier mens han eller hun får bare en, er det en stor sjans for at barnet skal protestere.  Men for at barna skal fortsette å utvikle seg og tilføre seg enda mer kunnskap, de trenger en mer strukturert og fokusert læring.

Samfunnet vårt, hjemmet og ikke minst, skolen, har som mål at denne utviklingen skal fortsette hele barndommen slik at barna blir fullstendige utviklet, godt dannet voksne. Men, hvordan er relasjonen mellom læring og utvikling? De fleste pedagoger mener at for å føre barnet videre i læringsprosessen, læring bør passe til barnet sitt utviklingsnivå. For eksempel, vi kan ikke lære ligning til de fleste 7 åringer…

Noe fører oss til  neste spørsmål: Hvordan skal vi fastsette hvilket nivå barna befinner seg i?

Behavioristene hadde ment at kun den atferden som kunne observeres individuelt var godt nok. De fulgte slavisk tester og skjemaer for å plassere barn i riktig nivå. Mange lærere og forskere var opptatt av å se på hva barnet ikke har, mente Vigotskij. (Manger, Lillejord, Nordahl og Helland, 2015. s. 195)  Resultatet etter de hadde sett tall og fylt skjemaer er det som kalles for actual development, eller faktisk utvikling. De ville stoppe der og fortsette undervisningen derifra. Men i følge Vigotskij, dette gjenspeiler ikke hele bildet.  I følge han, den faktiske utviklingen var bare det første nivå i barnas sin utvikling. Det var bare begynnelsen.

Videre på den andre siden, Vigotskij var interessert i hva skjedde når vi gir et ledende spørsmål til barnet, eller når vi demonstrerer hele aktiviteten og ber barnet å gjøre det samme, eller, når vi viser begynnelsen av aktiviteten og ber barnet å fullføre resten.  Vigotskij kunne observere at barna fikk problemer som de ikke klarte å løse alene med en gang, men med lærerens hjelp og bruk av redskaper kunne de finne løsningen til problemene. Resultatet av det som barna klarte å fullføre med hjelp var noe som han kalte for potential development.  Forskjellen mellom faktisk utvikling  og potensiell utvikling ble derfor kalt Zone of proximal development.

Hvordan skal Vigotskijs ideer påvirke min praksis som lærer.

Jeg har i min erfaring mest praksis som spansk lærer, selv om jeg utdanner meg akkurat nå for å undervise i media og kommunikasjon. Og jeg kan si at jeg har erfart Vigotskijs teorier i klasserommet gang etter gang. Jeg har også observert at barn og voksne viser ikke en veldig stor forskjell i oppførsel når det gjelder læring.

Når det gjelder språk, det er veldig begrenset hva elevene får på egen hånd i forhold til hvor mye de kan klare med hjelp av redskaper som ordbok, datamaskin, arbeidsbok og ikke minst, andre medelever. Samtidig vil jeg også nevne at når skolen vil legge til rette for barnas læring, det må bygges ut i fra eleven sitt ønske for å lære og den kunnskapen som er allerede internalisert. (Vigotskij, 1978)

Jeg mener at den nærmeste utviklingssonen må også øves innen sosial kompetanse. Dette er veldig viktig for at relasjonene mellom barn og andre jevnaldrende og voksne utfolder seg på en positiv måte.

”Mislykkes man i utvikling av sosial kompetanse vil en rekke negative konsekvenser kunne være resultatet, for eksempel problemer i relasjoner til andre barn, faglige vansker, ensomhet, drop-out og på lengre sikt kan det medføre utvikling av psykiske vansker” (Henricsson og Rydell 2006)

Utfordringen her er at ikke alle elevene er interessert i spansk språk, eller noen er interesserte, men er ikke motiverte for å jobbe med språket i et skole miljø. Her kan jeg legge til rette ved å delta med klassen i et arrangement der de kan være i kontakt med spansk kultur, mat og folk, eller invitere en person fra et spansktalende land slik at elevene får øve seg muntlig.

Men en annen utfordring er at mange elever har psykiske vansker som sosial angst og atferdsproblemer. Gradene varierer mye og for noen barn er plagene forbigående. (Folkehelseinstituttet, 2015) Samtidig spiller mange andre faktorer en veldig viktig rolle i barnas læring og utvikling, som for eksempel familieforhold, sykdom, dødsfall i familien, skilsmisse, mishandling, mobbing i skolen, sosial isolasjon, flytting fra et annet land eller en annen by og utfordringen ved etableringen i nye omgivelser.

Her kan jeg legge til rette ved å være oppmerksom på de forskjellige sosiale situasjoner i klasserommet og i friminuttene. Jeg må fange opp informasjon og viktige signaler fra elevene, slik at jeg kan forstå de og vite hvordan jeg skal reagere og jeg kan bidra med mitt kunnskap derifra.

Andre ting jeg kan gjøre for å forsterke de gode relasjoner i skolen er å gi konkrete formuleringer om hva som er forventet som riktig atferd, samt legge vekt på arbeidsmåter som utvikler ulike deler av elevenes sosiale kompetanse, som samarbeid, ansvarlighet, selvhevdelse og selvkontroll.

Hvilken andre tiltak vi kan ta for at elevene kan utvikle sosial kompetanse i skolen?

Kilder:

Folkehelseinstituttet

Utdanningsdirektoratet

Mind and society

Manger, Lillejord, Nordahl og Helland, Livet i skolen 1, 2015. s. 195

Henricsson og Rydell, Children with behaviour problems: the influence of social competence and social relation on problem stabilit, school achievement and peer acceptance across the first six years of school. 2006)

Cambridge: Der framtid og fortid møtest

Det var sånn at eg grua meg nesten til å reise til Norfolk. Eg tenkte at det var litt skummelt å leiga bil og kjøre på venstre felt, men med mobil eller GPS går det an å finna fram. Etter litt øving og tålmodighet i trafikken går det an å kjøra óg. Utanfor London sin tung trafikk var landskapet fin og vêret behageleg varmt. Målet var å reisa til austkysten til Norfolk fylke for å gå til eit bryllaup. Eg og mine 2 veninner som reiste saman var glade og spente på vei dit. 

Magen meldte etter kvart sin behov for mat. Då såg vi eit skilt som peikte mot Cambridge. Eg hadde hørt  masse om Cambridge og tenkte det var verdt å ta seg en tur for å sjå litt rundt.  Vi hadde lyst å smaka ekte engelsk husmannskost og fant etter kvart ein brun pub som serverte middagsrettar. Eg sa til servitøren at eg var veldig svolten, då anbefalte ho grilla kylling og pommes frites. Ho kom med ein tallerk som hadde mat til minst 2 personar. Ein halv kylling som var sprø ute og møyr inne, saftig og kryddet med en saus laget av olivenolje, eddik, persille og sitron. Potetene var ferske, sprøe og heimelagde. Eg bestilte ein økologisk sider. Menyen med drikke var så lang at det såg ut som ein liten bok, mens maten fekk plass på berre eit ark.

Sjølv om eg var ganske mett etter kyllingen, bestilte eg likevel ein sjokolade terte som var ekstatisk god… det var berre hmm og ahhhh og wow så lenge det varte.  Etterpå fekk eg veta at i følgje nettstaden opentable.co.uk, var denne puben var ein av de beste 50 restaurantar i Storbritannia. Snakk om flaks.

God og mette og i godt humør bestemte vi oss for å sjå gamle bygningar frå universitetet. De fleste av dei kan førast attende til 1209. Universitetet i Cambridge er det nest eldste i den engelskspråklege verda, og har berømte alumni som for eksempel Stephen Hawking, Charles Darwin, Dronninga Margrethe av Danmark, Prins Charles, og poeten John Milton.

Cambridge har vakkert arkitektur, hovudsakleg i Gotisk stil, som blomstret frå ca. i 1180 til 1520. Gotisk stil kan kjennast igjen på grunn av buene, kvelvet taka, støttene og de  store vindauga. Byggmeistrane frå den tida hadde som mål å byggja høgast mogeleg og sleppe in mest mogeleg ljos.  

Sidan Cambridge er ein universitetsby, den har sjølvsagt mange fritidsaktivitetar. Eg såg plakat etter plakat med tilbod, men vi hadde eit bryllaup å nå. Vonar eg kan reisa dit igjen ein anna gong så skal eg ta meg tid til å sjå alle musea.

FAKTA OG INTERESSANTE NØTTER:

-Universitetet har 18,271 studentar.

-Cambridge by har en befolkning på 128,515.

-Medlemene i Cambridge Universitetet har ein veldig viktig rolle i moderne fotball historie: dei skrev de første reglane i 1848.

-Den første webkamera var skapt der. Forskarane var leie av å gå ned trappa for å henta kaffi og finne ut at kaffikanna var tom.

TING Å GJERA:

-Smaka på vin og ta eit kurs på vinskulen. Du kan ta kurs som varer 1 dag. Kanskje du får nye vennar.

Cambridgeshirewineschool.com

-Besøk Senteret for data historie, ein museum som viser den teknologisk utviklinga frå dei siste 50 åra til i dag.

Computinghistory.org.uk

-Spis godt at The Pint Shop, som serverer øl i lokale frå 1830 talet.

Thepintshop.co.uk

-Det er sjølvsagt ein god idé å besøkje The King’s College Chapel, en kapell som reflekterer den gotiske stilen og er vakkert å sjå.

-Leig ein sykkel. Det ser ut at det er den favoritt transporten der borte.

Cambridgebiketours.co.uk

-Ta deg ein tur til marknaden. Dei har suvenirar, mat og lokale produkt.

-Besøkja ein kustutstilling hjå Byard Art Cambridge, midt i Cambridge Sentrum.

Byardart.co.uk

Kilder:

Opentable.co.uk, Wikipedia, University of Cambridge (cam.ac.uk), Visitcambridge.org.

Nordic Noir

Noen stykkord for denne stilen:
-sofistikert
-romantisk
-melankolisk
-litt mørkere fargar kombinert med pastell fargar.
-modernistisk touch
-enkelt og minimalistisk

5 Tips to get the nordic style at low cost

(for nynorsk, sjå ned)

Today I share with you pictures from my apartment. Since I live in Norway already, is easier for me to follow the style since walls and floors already are builded in modern scandinavian style. But if you like this style and would like to apply in your own home without using lots of money, is quite easy:

1.- DOWNSIZE/ DISPOSE: Yes! Instead of buying more stuff to get the style, get rid of whatever you have that you don't fancy. Scandinavian style is about minimalism, keeping the accesories that really contribute esthetically or have a function. So, get those figurines your aunt gave you and sell them online. Maybe you end making a buck or two.

2.- COLORS: Neutral colors in white, gray and brown tones give the basic environment to get the nordic style in place. As I have mentioned before, white gives us more light and warmth when it's cold and gray outside 6 months of the year. Although not all scandinavian styles are strictly white. Use colors wisely. But again, to make my point, you can get a true nordic style with mustard yellow walls.

3.- FLOORS: Most of scandinavian interiors have wooden floors. This is mostly because is easy to keep warm, and also because there's plenty of wood in this part of the world. But you don't have to use wood. You can also get parquet floor with wooden design. They also absorb sounds better. The bathroom requires another kind of materials.

4.- FURNITURE: There are several manufacturers in the market, from more costly as Hans Wegner and Arne Jacobsen to the ultra low cost as IKEA. But you don't have to suffer. Get some wooden chairs and table for your dining room, paint them white or light gray, varnish them and voilá! you got yourself a nordic style diner.

5.- FUNCTION: The principal idea here is "form follows function" Use and show things you actually like and need. Show them or store them in an esthetically way.




Eg delar i dag bilete frå leiligheta mi. Eg bur her i Noreg allerede, så det er enkelt for meg å følgja den nordiske stilen. Men viss du liker moderne skandinavisk stil uten å bruke så masse pengar, det er enkelt å gjera sånn:

1.- DOWNSIZE: Ja! I staden for å kjøpa mer, kast eller gje vekk dei tingene som du brukar sjelden eller ikkje likar egentleg. Skandinavisk stil handlar om minimalisme, og då er da viktig å ikkje fylle rommet med upraktiske ting.

2.- FARGAR: Nøytrale fargar i kvitt, grå og beige gjev oss det viktige atmosfære.

3.- GOLV: De fleste av de skandinaviske heimane brukar tregolv. Dette gjev oss varme og mjukar opp rommet.

4.- MØBLAR: Frå Hans Wegner og Arne Jacobsen heil ned til IKEA, det finnes leverandørar i alle prisklassar. Men så lenge du har spisebord og stolar laga av tre, det er bare å mala dei kvitt eller lysgrå, og voilá! der har du ein skandinavisk spiseplass.

5.- FUNKSJON:  "Form follows function" Bruk og vis i heimen din dei tingene som du liker og brukar mest.

Espevær, Norway

(For nynorsk, sjå ned)

I went to this fantastic place called Espevær. Is a tiny island in the west of Norway. Around 90 people live there. Its not allowed to use a car over there, so everybody bikes or walks there. The atmosphere was just amazing. I spotted this garden, and specially the window with this colors caught my attention. I hope I can go back to visit next summer. I've heard lots of people go on vacation there.

Eg tok meg ein tur til denne fantastisk plass som heiter Espevær. Det bur ca. 90 folk der. Det er ikkje lov å bruka bil, så alle sykla eller går. Stemningen var så rolig og fin. Eg såg denne hagen og likte den så godt, spesiell vinduet. Eg vonar eg kan ta meg ein tur tilbake neste sommar. Eg har hørt at masse folk ferierar der.

Panacotta med koko, ananas og mango

Dette treng du: 
2 dl fløyte
2 dl kokosmjølk
½ sukker
1 vaniljestang
4 gelatinblad
1 lime
1 moden mango
½ dl sukker
1 dl vann

Slik gjer du dette: 

1.- Kok opp kokosmjølk, sukker og vaniljestang.
2.- Bløtlegg gelatinen etter anvisning. Rør inn i den varme blandingen, tilsett lime.
3.- Hell blandinga i glass. La stå kjølig minst 4 timer før servering.
4.- Kok opp sukker og vatn. Avkjøl. Del mangoen i terningar, kjør glatt med sukkerlake. Smak til med presset sitron.
5.- Dekorér med aprikos.